Kapittel 2
En sirkulær tilnærming
kan endre kursen
Systemrettede tiltak og aggregerte resultater
Systemendringsscenarioet omfatter fem systemrettede tiltak eller metoder for å oppnå en høyere sirkularitetsgrad og skisserer de viktigste miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvensene av å bruke ulike kombinasjoner av disse tiltakene i hver sektor, alt etter behov og systempåvirkning.
Ved hjelp av ti virkemidler for sirkularitet (se Figur 6) kan de fem sektorene oppnå en sirkularitetsgrad på
ca. 77% innen 2040 samtidig som de eliminerer ca. 28% av etterspørselen etter ny plast og reduserer klimagassutslippene med 38% (Figur 7). Dette er ikke i tråd med Norges mål for reduksjon av klimagassutslipp, og det er derfor behov for netto null-scenarioet som presenteres i neste kapittel. Det dominerende virkemiddelet for sirkularitet er mekanisk gjenvinning (ca. 34%), etterfulgt av reduksjon (ca. 20%), kjemisk gjenvinning (ca. 16%) og ombruk/reparasjon (ca. 6%).
Kjemisk gjenvinning og bruksområder i Norge:
Kjemisk gjenvinning er en teknologi som er under utvikling, og det hersker usikkerhet om kapasiteten til de ulike teknologiene etter 2030.
Estimatene for det norske markedet totalt og for hver enkelt sektor ble satt med tanke på europeiske kapasitetsprognoser for hver teknologi (pyrolyse, gassifisering, oppløsning og depolymerisering) og tilgjengeligheten av avfallsstrømmer og polymertyper av høy kvalitet i Norge.
FIGUR 6
Systemrettede tiltak og virkemidler vil forbedre sirkulariteten i sektorene i varierende grad
“Et systemendringsscenario kan endre kursen og redusere klimagassutslippene med 38% i forhold til 2020”
Selv om forbrenning og deponering kan reduseres i både relative og absolutte tall innen 2040 (bortsett fra i anleggssektoren), utgjør disse fortsatt ca. 18% og 3% av metodene for sluttbehandling av plast (mot hhv. ca. 63% og 12% i 2020)g.
Bygge- og anleggsbransjen representerer fortsatt en utfordring ettersom forbrenning og deponering kommer til å øke i absolutte tall. Avfallsvolumene kommer nemlig til å syvdobles. Et annet poeng er at det ikke kommer til å være nok resirkulert materiale tilgjengelig til å møte etterspørselen etter gjenvunnet innhold i anleggsbransjen eller fiskeri og
akvakultur innen 2040, noe som betyr at gjenvinningsstrømmene ikke vil kunne møte etterspørselen i markedet.
Systemendringsscenarioet reduserer nettoinvesteringene som trengs for å bygge systemet, med rundt 700,000 kroner sammenlignet med oppskalering av den lineære infrastrukturen. Siden plastens funksjoner da frikobles fra plastvolumet, vil ressurseffektiviteten kobles til kapitaleffektiviteten. Rundt 50% av investeringen brukes til å øke materialgjenvinning, jevnt fordelt på mekanisk og
kjemisk gjenvinning, mens 35% brukes til å oppskalere produksjonskapasitet og ca. 10% til å oppskalere forbrenningsanlegg. Antallet arbeidsplasser i plastsystemet er det samme i systemendringsscenarioet for 2040 og Baselinescenarioet i 2020.
FIGUR 7
I et systemendringssenario kan sirkulariteten økes fra 21 % til 77 % og forbrenning reduseres betraktelig, unntatt for bygg og anlegg 2020 sammenlignet med systemendringsscenario 2040
2020 vs Systemendringsscenario 2040
Sektorer i omfang
Fortsett til neste side for å lære mer om rapportens sektorspesifikke innsikt. Alternativt kan du hoppe til sektoren som er mest relevant for dine interesser…
